Iver Kleive spiller Max Reger og Iver Kleive
Iver Kleive - orgel
Musikk av Iver Kleive og Max Reger (150 år)
Fredsappell ved ordfører Simen Nord
Fredag 17.11 Kl. 12.00 Gratis lunsjkonsert // Rom for håp
En prat om mangt og meget med Iver Kleive i Chesterfield salongen på galleriet før lunsjkonsert i Moss kirke. Ikke minst om det forrykkende duo- og triosamspillet med Reiersrud og Dissing, heltene Bach og Reger, studier og nærkontakt med München og Karl Richter.
En salig musikerkarriere
Få musikere i Norge har hatt en så vellykket og allsidig karriere som organisten Iver Kleive. Og lykken fortsetter: De siste årene har han nytt pensjonisttilværelsen med orgel i egen stue og rekordmange spilleoppdrag.
Innerst i en blindgate øverst på Blommenholm ligger et stort hus omringet av skog og utsikt. Ved inngangsdøren er en hagestol med mjuke puter og en uvanlig svær katt som ligger og nyter høstluften. Katta snur snuten mot døren idet den brått går opp. Iver Kleive står ved inngangen, smilende. En av Norges største organister og multimusikere leder vei inn mot en romslig og lys stue. Her er det vanskelig å ikke legge merke til det store orgelet i rommet.
– Jeg fikk meg dette fantastiske orgelet da jeg ble pensjonist, sier Kleive fornøyd.
Kleive er sønn av en organist, og ble selv uteksaminert som kantor og organist fra Musikkonservatoriet i Oslo i 1972. Nå som han ikke øver og spiller orgel i kirke, kan han nyte pensjonisttilværelsen med eget orgel i stuen.
– Da jeg var 18 år fant jeg ut at orgel var mitt instrument. Det falt meg veldig lett, i tillegg til at jeg likte de visjonene som orgelmusikk skapte.
Kompromissløs sjangerblanding
I løpet av sin karriere har Kleive utmerket seg med sine allsidige kreative prosjekter, og blitt en representant for en globalisert musikkultur. Han er organist, solist, komponist, dirigent og kjent for sin unike måte å kombinere ulike sjangre og musikktradisjoner på, fra europeisk kirkemusikk og folkemusikk, til pop og rock. I 2008 imponerte han ytterligere med filmmusikken til Erik Poppes hjerteskjærende drama deUSYNLIGE.
Kleive virker å ha uendelige musikalske ideer, og er komfortabel med å bryte med musikktradisjoner og faste sjangere. Noe som likevel karakteriserer hans musikk er de rørende, vakre og harmoniske melodiene. Det er sjeldent kaotisk det som trilles ut av fingrene til organisten.
– Det er kanskje naivt å si, men jeg er opptatt av å lage musikk som skal berøre. Jeg mener det er musikkens vesen. Det skal gi livet man lever noe ekstra, og tilføye sjelen noe godt.
Og berøre klarer han. Men den egenskapen er han usikker på hvor kommer fra. Man lærer å berøre ved å selv bli berørt, mener Kleive. Den musikken som har berørt han mest gjennom livet er uten tvil komposisjonene av Bach og den tyske komponisten Max Reger, som begge har vært inspirasjonskilder siden Kleive var i tenårene.
Han forteller at det ekstraordinære med Bach er at uansett hvor mye en hører på komposisjonene hans vil det alltid være mulig å oppdage noe nytt, takket være hans uhyre produksjon av musikk. For noen år siden dukket det opp et stykke av Bach som har vært en viktig inspirasjonskilde for Kleive siden.
– Jeg hørte på platen og grublet over hvem som kunne ha komponert dette! Innspillingen var litt popmusikkaktig. Jeg må spille den for deg, den er så vakker. Bare vent litt, så tar jeg på meg orgelskoene, sier han begeistret.
Fra kirkeorgel til hjemmeorgel
Han reiser seg, slenger av seg tøflene midt i stuen, og begynner å knyte på seg de glatte og skinnende orgelskoene. Så begynner han å bla i Bach-samlingen innbundet i et sett brune skinnbind. Bach-notene fikk han av faren på julaften da han var 20 år gammel.
– Tenk at jeg har hatt disse i et halvt århundre og de har holdt seg så bra. Her er den! sier Kleive og viser frem Bach-preludiet «Erbarm' dich mein, O Herre Gott».
Bach komponerte stykket i 1704, men det minner likevel om minimalistisk musikk fra 60-tallet, med rolig og regelmessig puls, og gjentagende og langsom harmonisk utvikling. Det passer utmerket godt til stuekonsert. Et meditativt stillestykke som suger lytteren inn i en retrospektiv og meditativ verden.
Når Kleive er ferdig med å spille begynner han å snakke ivrig om komposisjonen. Ansiktet lyser opp av glede, og armene veiver mens han forteller om hva denne musikken får han til å føle.
– Dette stykket har gitt meg veldig mye fordi det er en helt unik komposisjonsteknikk som Bach bruker. Jeg tror dette er helt særegent, sier han drømmende før blikket faller tilbake på orgelet.
– Nå som jeg har på meg orgelskoene kan jeg like godt spille et stykke til, eller hva? Hvis du aldri har hørt Max Reger i en stue før så har du sjansen nå, sier den energiske pensjonisten.
Regers «Fantasi og Fuge, Op. 46» for orgel er noe helt annet enn det forrige stykket. Vi beveger oss fra det subtile til det storslagne. Allerede ved første akkord fylles rommet med en enorm kraft av eruptive lydbølger. Til og med stålampen i metall ved siden av sofaen vibrerer og dirrer i ett. Den siste akkorden henger i luften lenge etter at Kleive har løftet fingrene av tangentene, til det sakte blir stille i rommet igjen.
Dette er inspirasjonen min. Regers musikk berører meg, og har et voldsomt uttrykk om rettferdighet, sannhet, håp og kompromissløshet i forhold til musikken. - Iver Kleive
– Dette er inspirasjonen min. Regers musikk berører meg, og har et voldsomt uttrykk om rettferdighet, sannhet, håp og kompromissløshet i forhold til musikken, sier Kleive til slutt, med et lurt smil om munnen.
- Utdrag fra intervju i Ballade av Morgane Fauconnier, Publisert 22. desember 2020
Max Reger, The Last Giant in Music - Paul Hindemidt